MALEKURS I DRAMMEN

Kunst (tysk for «kunnen») kan defineres som et fantasifullt og nyskapende, estetisk kulturuttrykk for indre eller ytre opplevelser. Betydningen av og hensikten med kunst har variert gjennom tidene og definisjoner og begreper har vært, og er, tilsvarende omdiskutert. Kunstuttrykket er alltid kulturelt bestemt av samfunnet og samtida rundt verket, kunstneren og mottakeren, og av enkeltindividets personlighet og sanseopplevelser. Enkelte mener at kunst ikke har verdi utover seg selv, andre mener utførelsen krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt. Skulpturen av Laokoon i Vatikanmuseet i Roma er et karakteristisk eksempel på gresk skulptur og antikkens kunst. Denne detaljen fra en veggmosaikk i San Vitale i Ravenna viser keiserinne Teodora og er fra før år 547. Dette freskomaleriet fra San Marco-klosteret i Firenze er malt av Fra Angelico ca. 1460 Nattevakten av Rembrandt van Rijn fra 1642 er blant malerkunstens mesterverk. Daniel Libeskinds aluminiumskledde Imperial War Museum i Manchester er typisk for den moderne arkitekturen og dekonstruktivismen. Innhold Etymologi og flere betydninger. Ordet kommer fra tysk og betydde opprinnelig «det å kunne» eller «ferdighet». Kunst i videste forstand står derfor for en spesiell ferdighet, en oppøvd evne eller dyktighet på vidt forskjellige felter. Med denne betydningen brukes ordet særlig i sammenstillinger som for eksempel ingeniørkunst, kokekunst, krigskunst eller legekunst. Brukt aleine mener en i dag som oftest estetiske kulturuttrykk og -disipliner som billedkunst, arkitektur, brukskunst og så videre. Men ordet dekker også den kunstneriske aktiviteten og det konkrete kunstverket eller produktet. Litteratur, film, musikk og dans omfattes også av kunstbegrepet, selv om ikke alle konkrete verk anses å holde et kunstnerisk nivå. Ordet «kunst» uten videre presisering omfatter særlig billedkunst. I noen grad brukes begrepet billedkunst som en direkte oversettelse av det engelske visual art. Innholdet i begrepene er imidlertid ikke helt det samme og oversettelsen blir dermed litt upresis. Tilsvarende har en utøvende kunst som kommer fra performing art. Det finnes i kunsten to hovedgrener. Den første har som mål å gjøre publikum lykkelige i den perioden verket sanses. Denne grenen betegnes gjerne som underholdning. Den andre har som mål å finne erkjennelse om hva det er å være menneske. Denne grenen karakteriseres oftest som kunst. Mange fremholder at kunsten er subjektiv og at det derfor ligger i dens natur at den ikke kan vurderes objektivt. I virkeligheten er kunsten tuftet på den antakelse at den subjektive opplevelse opptrer lovmessig. Kunsten er i sitt innerste vesen et forsøk på å avdekke disse lovmessighetene, både der de er almengyldige og der de varierer fra et individ til det neste. Kunstbegrepet. Selve kunstbegrepet må ta utgangspunkt i den kunstneriske kommunikasjonsprosessen mellom kunstner, kunstverk og betrakter. Den fjerde faktor er forholdet til den virkeligheten som kunstverket er en del av. En kan dele inn teoriene i: 1. Imitasjonsteorier som handler om forholdet mellom kunstverket og virkeligheten 2. Uttrykks- eller ekspresjonsteorier som handler om forholdet mellom kunstner og kunstverk 3. Opplevelses- og resepsjonsteorier som tar for seg forholdet mellom kunstverk og betrakter 4. Modernistiske og formalistiske teorier som er forholdet til kunstverket alene. Kunstteoriens historie forteller om at en ofte har kombinert noen av disse teoriene med hverandre. Imitasjonsteorier ser på bilder og skulpturer som en etterligning av virkeligheten. Men det som oppfattes som virkelighet kan variere fra den himmelske virkelighet til den materielle og sansebare, og fra den ideelle virkelighet til den sosiale. Uttrykksteorien ser på kunstverket som et uttrykk for kunstnerens indre følelser og opplevelser. Dette er en form for kunstnerens størknede bevissthet. Resepsjonsteoriene ser primært på kunstverk som en estetisk opplevelse. Først og fremst skal kunstverket gi opplevelse av noe skjønt og vakkert, men hensikten kan og være å provosere og rokke ved konvensjonelle oppfatninger. Modernistiske og formalistiske teorier ser på kunstverket som en spesiell sansbar virkelighet. Denne kommer i tillegg til den ytre virkeligheten og består av former og farger i en stadig dynamisk bevegelse. Kunst og underholdning, erkjennelse og opplevelse. Det finnes i kunsten to hovedgrener. Den første har som mål å finne erkjennelse om hva det er å være menneske. Denne grenen karakteriseres oftest som kunst. Den andre har som mål å gjøre publikum lykkelige i den perioden verket sanses. Denne grenen betegnes gjerne som underholdning. Mange fremholder at kunsten er subjektiv og at det derfor ligger i dens natur at den ikke kan vurderes objektivt. I virkeligheten er kunsten tuftet på den antakelse at den subjektive opplevelse opptrer lovmessig. Kunsten er i sitt innerste vesen et forsøk på å avdekke disse lovmessighetene, både der de er almenngyldige og der de varierer fra et individ til det neste. Utforskningen av lovmessighetene kan skje gjennom form. Fra denne innfallsvinkelen har vi disipliner som komposisjon, dramaturgi, komikk og det bevisste regelbrudd. Eller den kan skje gjennom bearbeidingen av motivet. Herfra har vi karaktertegningen og den kunstneriske analysen av menneskelige temaer. Samme verk kan vurderes og lykkes både som kunst og underholdning. Et erkjennelsesutvidende verk kan være god underholdning, og god underholdning kan være erkjennelsesutvidende. Et verk som har funnet en ny måte å fengsle oss på er i sin natur erkjennelsesutvidende; vi kan finne ny innsikt i oss selv ved å studere hvorfor verket fengsler oss.

Kunst (frå urgermansk kunst, 'kunne') er skapande verksemder som kan ha dekorativt eller kjenslemessig uttrykk, og resultatet av slike verksdemder. Medan 'kunst' opphavleg omfatta all menneskeleg aktivitet, også handverk og vitskap, blir det i dag sett på som eit uttrykk for menneskeleg skaparevne.

Menneske i alle kulturar har skapt kunst frå steinalderen og fram til våre dagar, både for si eiga skuld og for å skapa underhalding eller venleik for andre. Den kunstnariske skapartrongen kan derfor sjå ut til å vera ein viktig del av det å vera menneske.
Innhaldsliste

Kunstomgrepet
Denne Bodhisattvafiguren frå Java blei laga av ein handverkar. Likevel vil dei fleste kalla han eit kunstverk.

Omgrepet 'kunst' har hatt ulike tydingar til ulike tider. I mange samfunn, mellom anna i det gamle Hellas stod 'kunst' for praktisk kunne, som ein motsats til teoretisk kunne. All menneskeleg aktivitet som krevde eit visst handlag var kunst. Dei som skapte kunst var dyktige handverkarar.

I løpet av renessansen fekk omgrepet gradvis delvis nytt innhald. I tillegg til den personlege kunna til skaparen snakka ein no òg om det han laga som 'kunst'. I takt med at kunstverka fekk mindre praktisk bruk og blei høgare verdsette for innhaldet, blei òg opphavsmennene viktigare. Desse blei etter kvart sett på som kunstnarar, ei eiga gruppe menneske fylde av ei geni al, skapande kraft.

På slutten av 1900-talet blei idéen om ein indre kjerne og meining i kunsten forkasta av postmodernistiske tenkjarar. Kunst blei i staden sett på som eit produkt av prosessar påverka av samfunn og kultur. Under denne definisjonen kunne ein ikkje skilja mellom "god" og "dårleg" kunst. Det er i dag vanskeleg å definera kva som er kunst og kva som ikkje er det.

Mange held fortsatt på den opphavlege tydinga av kunst som noko ein kan skapa om ein har ein viss evne. I norsk finst spor etter denne haldninga i vanlege uttrykk som "det er inga kunst", eller bruken av "kunst" om ting som er skapte ved hjelp av menneskekunne, slik som kunstfiber eller kunstgjødsel.