Pyramidene. Kheopspyramiden.

 Monumentale gravanlegg i Det gamle Egypt, bestemt for landets konger i tidsrommet ca. 2600–1600 f.v.t. I alt er 138 slike byggverk kjent i Egypt (per 2012).

 

Trappetrinnspyramidene i det 3. dynasti

 

De første pyramidene, de såkalte trappetrinnspyramidene, dukker opp i det 3. dynasti (ca. 2592-2544 f.v.t.). Disse pyramidene var massive, med kongens gravkammer hugd ut i grunnfjellet under pyramiden.

 

Den store pyramiden

 

Nærbilde

De tre store pyramidene på Giza, Kheops til venstre.

 

Farao DJOSERS trappetrinnspyramide ved SAKKARA er det eldste anlegget (ferdig ca. 2566 f.v.t.). Tidligere hadde kongegravene form av en MASTABA. Grunnflaten på senere pyramider er kvadratisk, men Djosers pyramide, hvis grunnflate er 109×121 m, er preget av at den også opprinnelig var en mastaba. Arkitekten IMHOTEP bygde om Djosers gravmonument tre ganger, først som en mastaba som han så utvidet til en tretrinns pyramide, dernest til et sekstrinns byggverk, 60 meter høyt. Djosers etterfølger Sekhemkhet begynte også å bygge en trappetrinnspyramide, men kom ikke lenger enn til første trinn før han døde og arbeidet opphørte. Størrelsen på grunnflaten indikerer at han planla en ca 70 m. høy syv-trinns pyramide, altså litt høyere enn forgjengeren sin (Lehner 1998: 94). Dette ønsket om å overgå forgjeneren skulle bli typisk for etterkommerne, og resulterte ettehvert i monumenter av enorme dimensjoner.

 

 

Det 4. dynasti og den "ekte" pyramiden

 

Det 4. dynasti (ca. 2543-2436 f.v.t.) var pyramidebyggerenes glanstid fremfor noen. Man gikk nå bort fra trappetrinnsmodellen, og jevnet ut sidene så monumentet tok form som en ekte pyramide. Man begynte også å forsøke seg på korridorer og rom inne i selve pyramiden. Den største av alle pyramidebyggere var utvilsomt Sneferu som regjerte ca. 2543-10 f.v.t. Sneferu bygde hele tre store pyramider: Meidum-pyramiden ble antakelig bygget som en trappetrinnspyramide, som Sneferu forsøkte å omgjøre til en ekte pyramide mot slutten av sin regjeringspyramide. Han rakk aldri å fullføre ombyggingen, og monumentet har senere blitt brukt som steinbrudd for andre monumenter (Lehner 1997: 97-100). Den bøyde pyramiden i Dashur viste seg å ha for bratt vinkel (55o), og ble modifisert halvveis ut i byggeprosjektet (til 43-44o). Til slutt bygget han den røde pyramiden, også den i Dashur. Denne ble vellykket, med en vinkel på 43, 22 grader hele veien.

 

Kheopspyramiden og pyramidene på Giza

 

Det var Sneferus prøving og feiling som frambragte det teknologiske gjennombruddet som muliggjorde sønnens KHEOPS' mesterverk: den store Kheopspyramiden. Den største av pyramidene på Giza og den største av alle pyramider var opprinnelig 146 m høy (nå 139 m) og med en grunnflate på 230×230 meter. Kheopspyramiden har forbløffet og fascinert besøkende til alle tider, og det var lenge et mysterium hvordan man med datidens primitive redskaper kunne ha frembragt et slikt arkitektonisk mesterverk av så enorme dimensjoner. Det finnes i dag flere plausible teorier om hvordan dette kan ha vært gjort. Én av den senere tids bidragsytere til diskusjonen er den norske arkitekten Ole Jørgen Bryn, som i 2010 lanserte en NY TEORI om hvordan egypterne kan ha planlagt byggearbeidet for å sikre en nøyaktig sentrering av toppunktet.

 

Byggematerialet i pyramidene er granitt, kalkstein og soltørket murstein. Til den mektige Kheopspyramiden gikk det med nær 2,5 millioner steinblokker à 2–3 tonn. Det er klart at blokkene ble slept frem til byggeplassen på sleder og videre opp på ramper, men det er uenighet om hvordan disse rampene så ut. Herodot forteller at 100 000 arbeidere bygde på en pyramide i 20 år. Disse tallene har blitt justert kraftig ned gjennom moderne beregninger og eksperimenter. Hele folket ble engasjert i byggingen, som var mulig å gjennomføre på grunn av jordbrukssyklusen. Nilens oversvømmelser ga grunnlaget for et fruktbart jordbruk, men muliggjorde bare én vekstsesong. Bøndene var kunne derfor hyres til byggeprosjekter store deler av året.

 

Pyramidene på Giza ble regnet som ett av antikkens sju underverker; det eneste som fortsatt finnes. Foruten Kheopspyramiden ligger også pyramidene til to av hans etterkommere her:  KHEFREN og MANKAURA. Disse to måtte gi tapt i kampen om å overgå sin forgjenger når det gjalt størrelsen på gravmonumentet. Khefren forsøkte å ungå problemet ved å bygge en nesten like stor (136 m høy) pyramide litt høyere i terrenget, slik at den fra avstand så ut som om den var større enn Kheopspyramiden. Menkaura nøyde seg med en mindre pyramide, men la heller vekt på en vakker fasade og utvidet de indre kamrene.

 

Pyramideanleggene omfatter også andre byggverk, fremfor alt et tempel, som lå på østsiden, der en fast prestestand tok imot, preparerte og gravla den døde kongen, for så etterpå å ta seg av den faste ofring til kongen som folkets guddommelige livgiver.

 

Et vesentlig byggverk var også de store solbåtene, som er funnet i underjordiske rom ved flere pyramideanlegg. Kongen tenktes nemlig som verdensherre å være med solguden på inspeksjonstur i båten, som om dagen drog over himmelhvelvet og om natten gikk gjennom de dødes verden.

 

Senere pyramider

 

Dimensjonene og hellingsgraden på Menkauras pyramide ble standarden for hans etterkommere. De egyptiske faraoer fortsatte å bygge pyramider gjennom det midtre riket (ca. 1980-1760 f.v.t.). Disse ble gjerne bygget i leirestein, og har ikke tålt tidens tann like godt som de eldre steinmonumentene. I det nye riket gikk faraoene bort fra pyramidegraven, og gravde heller dype klippegraver skjult i fjellene ved vestbredden av Teben (Kongenes dal), med fjerntliggende gravtempler lenger ned mot Nilen. Pyramideformen ble nå tilgjengelig som gravmonument for embedsstanden, som ofte reiste små pyramider over sine gravtempler.