Pierre Bonnard (3. oktober 1867 – 23. januar 1947) var en franskmaler og grafiker.
Han var født i Fontenay-aux-Roses. Faren var ansatt i ledende stilling i forsvarsdepartementet og ønsket at sønnen skulle bli jurist. Bonnard tok eksamen og praktiserte som sakfører en kort periode før kunsten ble førsteprioritet.
Hans første separatutstilling var i Galerie Durand-Ruel i 1896. Han stilte også jevnlig med bilder i Salon des Indépendants. På denne tiden var han også med i en gruppe som kalte seg Les Nabis, som forsøkte å legge inn symbolske og åndelige elementer i bildene sine. I 1910 forlot han Paris og slo seg ned i sydfrankrike.
Bildene hans er kjent for intense farger og komplekse komposisjoner, gjerne befolket med venner og familiemedlemmer. En periode var bildene inspirert av japanske tresnitt.
Martha, som han var gift med, var stadig modell, ved sytøyet, på kjøkkenet eller i badet. Han laget også selvportretter, landskaper og stilleben med blomster og frukt.
Bonnard tok enten skisser med notat om farger, eller fotograferte i tillegg. Bildene ble deretter laget i atelieret..
Han fullførte sit siste maleri av mandeltrær i blomst få dager før han døde i Le Cannet, på den franske Rivieraen, i 1947. Museum of Modern Art i New York arrangerte en posthum utstilling for ham i 1948. Den var egentlig ment å være til hans 80-års jubileum.
I 1998 ble det arrangert en stor utstilling i Tate Gallery, London som fortsatte i Museum of Modern Art.
Kunsthistoriske perioder er en måte å inndele kunsthistorien. Periodebegrepet har mer og mer overtatt for stil innen kunsthistorisk forskning. En ser da også på de historiske og kulturelle forholdene som kunstverket er en del av. Et av problemene med begrepet stil er også at det er umulig å bruke det på moderne kunst som ikke alltid har klare stiltrekk.
Historien ble derfor oppdelt i perioder så man lettere kunne orientere seg.
