| En 68 år gammel mann som nylig ble pågrepet under mistanke om å ha stått bak bomben som den 19. mai drepte en seksten år gammel skolejente i Brindisi, tilstod ugjerningen i avhør sent onsdag kveld. I henhold til forklaringen han umiddelbart gav, hadde han ingen egentlig grunn. Etter å ha forklart i minste tekniske detalj hvordan han konstruerte bomben og skaffet til veie utløselsesmekanismen, gav han bisarre, nesten utrolige svar da etterforskerne spurte om motivet. “Det er ingen spesiell grunn til valget av by eller sted. Stedsvalget var helt tilfeldig. Jeg gjorde det fordi jeg er forbannet på hele verden, i særdeleshet fordi man tidligere arbeidet og tjente penger, mens det ikke er tilfelle lenger. [...] Jeg befant meg i en tilstand av depresjon, men jeg ville ikke ta livet av noen.” Politiet er naturlig nok interessert i om han hadde medhjelpere, noe mannens bruk av ordet “vi” kan tyde på. Han sier imidlertid at det bare er en talemåte som er mye brukt i hans trakter, og benekter at andre er innblandet. “Jeg har ikke hatt hjelp av noen til å plassere bomben, klargjøre den eller få den til å eksplodere. Jeg utløste den på et sted hvor det passerer mange mennesker, men jeg hadde ingenting imot dem, ettersom jeg ikke hadde noe presist mål. Det var bare en form for protest fra min side, og da jeg trykket på fjernkontrollen var jeg overbevist om at ingen gikk forbi.” Noen nevneverdig anger er ikke å spore hos mannen. “Det var galt av meg å gjøre det jeg gjorde, men jeg ville aldri ha meldt meg for å tilstå hvis ikke dere hadde tatt meg.” Det etterforskerne av overvåkningsvideoen opprinnelig mente var en vansiret hånd, trolig fordi den ikke ble brukt på den måten man naturlig kunne forvente, viste seg å være en slags betinget refleks hos ugjerningsmannen som fikk ham til ikke å bruke hånden, på grunn av en episode i barndommen da noen jevnaldrende hadde mishandlet den. Om man skal feste lit til mannens forklaring, er det på den ene siden en lettelse at det hverken er tale om anarkister eller mafia. Etterforskerne nøler med å akseptere hans narrativ, og leter fortsatt etter mer konkrete hevnmotiver. Men erkjennelsen som fester seg i fravær av slike, er heller ikke spesielt behagelig: Noen kan bli så “forbannet på verden” at de sprenger bomber som følge av helt alminnelige problemer de fleste mennesker takler greit. Corriere della Sera: Ho scelto il luogo in modo casuale |
